Lyttingen i lesningen

Tilstedeværelsen av noe fant et sted der det kunne bli kjent.
Akkurat hvordan det ble kjent blir ganske umulig å i noe om.
Ganske kan kanskje være til hjelp til å nærme seg sakte. Ganske er ikke noe sikkert eller endelig, men peker på en mulighet, som gjør det endelige av umulighet litt løsere en det bokstavelige innebærer. Det bokstavelige som kan stå i veien for å bli kjent med dette noe som ville kjennes på og innses. Underveis kan det oppleves som en gjennomgående og oppadgående penetrering av Personen, i den betydning av at Personen som er deltakende tilstede med, og oppmerksom på hvordan ordene former seg og skaper noe mer enn personen har tilgang til. For å skille på Personen og personen, vil forhåpentligvis denne tilgangen øke og tydeliggjøre, kanskje vise vei til dette noe som kanskje utvide seg av seg selv og dermed, som tidligere sagt, løse litt opp, det som tingligjøres av våre umiddelbare konseptuelle blikk. Så, altså, personen er et modus av væren som opererer på/i verden som, Heidegger beskriver som "readymade- at Hand" der betydningen av objektene allerede er gitt. Eks. En hammer er en hammer som brukes til å spikre med. Formen til objektet er klargjort for hånden og spikeren. Alt er tydelig og gitt og klar til bruk. Dette blir da metaforen og det bokstavelige personen har en relasjon til gjennom kontakten til objektet. For å skifte blikket til Personen som er diamentralt motsatt av dette. "Den" er ikke gitt og "klar-for-hånden". Personen blir kontinuering til i kraft av en grunnleggende åpen deltakelse med sin egen selv-verdening. For å forsøke å gi litt mer til begrepet selv-verdening kan kanskje distinksjonen mellom person-Person bli forsterket. 
Selv-verdening er en prosess som ikke kan innrammes og defineres. Kompleksiteten er for stor til at man kan gi alle delene definisjoner. Hvis man dertil gjør alle disse udefinerbare delene dynamiske, burde det bli ganske åpenbart at Selv-verdening som driver Personen, muliggjør en utømmelig kilde for å oppdagelse, og samskapingen med væren i seg selv. Hvis vi orienterer oss i verden ut ifra denne inn- stillingen, kan det fortryllende, det vakre, det gode og det sanne skinne frem og gi mening i spontane livlige lyn som tømmer og fyller samtidig og gir personen ferdigheter som kommer ifra et dypere sted, fra visdommen fra Personens lek med det poetiske språket som fantasien byr på med sine solmodne frukter som er ureiste og tilberedes umerkelig i sjelens kontakt med det uendelige. Det umerkelige som kjennes som dette noe, uten et navn, som ikke trenger det for å bli kjent, men vises og får hjertet myk nok til å ta imot kjærligheten som verden alltid byr på gjennom lydhørhetens stille musikk.
"God is not a being to be known, but rather should be re-visioned as the open field of imagination itself. This is completely natural and remarkable when we imagine ourselves and reality the right way.. we have to imagine Reality as open. The fundamental metaphors become openess and light.", side 19. "Imaginal Love" by Tom Cheetham.

Please follow and like us: